torsdag 7. januar 2010
Portrett intervju
Drømmen som satte floke på ungdomstida
Kaja og Katrine
Erlend Carangi(17) hadde tidlig store ambisjoner om hva han ville gjøre i livet. Han ga opp både skolen og ungdomslivet ved å følge det som sto han nærmest; drømmen om engang å bli frisør i New York.
Vi sitter på Steam Cafè på Egertorget på Karl Johan. Det har rukket å bli mørkt ute og kontrasten er stor til den platinablonde Erlend som med sitt hvite smil, blender oss i det han ankommer cafeen. «Håret mitt er ikke ferdig farget enda» sier Erlend beskjedent mens han drar hånden gjennom håret «jeg pleier egentlig å gå med lue»
Etter en lang dag på Eva og Adam på Paleet, med krevende kunder Erlend refererer til som «vestkant bitches», kan han nå ta seg en velfortjent pause med god samvittighet.
«Det er ikke rom for å ha en dårlig dag»
Etter å ha bestilt en kopp kaffe til en sliten Erlend spør vi han om hvordan jobben påvirker han fysisk og psykisk. «Det er en god kombinasjon. Selv om jeg merker store fysiske smerter i rygg og føtter, er det de psykiske prøvelsene jeg blir satt på som sliter mest på meg. Å jobbe 100% i 8-12 timer hver dag tar på. Det er ikke som på skolen der jeg gav opp om det var noe jeg ikke klarte og gjorde som jeg ville. Nå kreves mye det av meg at jeg gir av meg selv 100 % og jeg kan ikke gi opp før resultatet er klart. Vi er avhengig av at kundene blir fornøyde og vi må derfor prestere feilfritt og være profesjonelle til en hver tid» Han drikker opp kaffen og legger til «Det er ikke rom for å ha en dårlig dag»
Vi spør han hvordan dagen er vært og Erlend blir plutselig litt mer engasjert og får gnist i øynene, mens han refererer til kunder han har hatt tidligere på dagen. Han forteller at de kommer inn og tror de eier sjappa, og mange oppfører seg ganske uhøflig. «Jeg er ikke bikkja deres og får lyst til å være frekk tilbake, men det er ikke mulighet for dette i bransjen. Uansett omstendighetene er det kunden som skal ha rett, og dette må jeg lære å venne meg til»
Når fant du ut at du ville bli frisør? Erlend tenner en røyk og tenker seg om mens han blåser ut røyken. «Frisøryrket er noe jeg alltid har drømt om, og jeg er veldig glad for at jeg har klart å realisere det».
Hvordan kom du deg dit du er i dag? Erlend skyver stolen nærmere bordet, mens han tenker seg om ett sekund «Jeg startet på frisørlinjen på Rud, men fant fort ut at det ikke var noe for meg så jeg valgte å droppe ut av skolen for å starte på Adam og Evas frisørskole i Oslo. Jeg ble valgt ut som en av de heldige 5 ut av 20 søkere, noe som er veldig bra. Etter et år her fikk jeg tilbudt opplæring på Adam og Eva på Paleet, akkurat det jeg ønsket!». Erlends hvite tenner brer seg nok en gang i et lurt smil. «Men frisøryrket er ikke bare å klippe hår, det består av utallige timer opplæring, dårlig lønn, og faglig kompetanse.
Ja, hva synes foreldrene dine om at du ikke går på skole lenger? Med den høye prisen på skolen er det ikke rart de var skeptiske. De var usikre på om jeg kom til å fortsatt være interresert i frisøryrket eller om jeg kom til å gå lei, som jeg gjorde med videregående skole. Idag er de kjempe stolt av meg og det jeg har oppnådd på så kort tid. Du kan si jeg har mistet mye av ungdomstida pga mine valg i livet, men det jeg har lært på denne tiden kan ikke måle seg med hva jeg ville ellers oppnådd.
Den 17 år gamle frisørspiren forteller at det likevel ikke har vært bare lett, men at veien han har valgt å gå har gitt flere innvirkninger på livet sitt. «Jeg har helt klart fått mindre fritid og blitt dyttet inn i voksenlivet. Det er ikke lenger noen kjære mor». Da vi spør han om han føler han har gått glipp av deler ved ungdomstiden, er svaret klart. «Definitivt, jeg savner å være med jevnaldrende. Enkle ting som å spørre venner om å finne på noe etter skolen er ikke lenger mulig. Livssituasjonen min er nok ganske annerledes fra hvordan andre ungdommer på min alder lever».
Et øyeblikk synes barnet som forsatt finnes i Erlend og han ler og sier: «Faen, som jeg savner å være bekymringsløs, gi faen i alt og å gjøre akkuratt som jeg vil».
Som sagt, du er veldig ung i bransjen. Føler du deg annerledes behandlet fordi du er ung?
«Ja, helt klart» sier Erlend etter å ha tenkt seg litt om. «Sånn sett ligner det mye på hvordan det var på videregående skole. De eldre har mer makt enn de yngre og blir behandlet med mer respekt». Han forteller at de eldre har lett for å glemme at han har like god kompetanse innefor faget som de andre lærlingene på Adam og Eva. «Går noe galt er det lett å ha en å skylde på» sier han og henvender til den personen som seg selv.
Hva er framtidsplanene dine? Han ler litt før han forteller at han må ta igjen mye skole. Selv om det på mange måter var deilig og befriende å slippe unna videregående, kan jeg ikke rømme fra det. Jeg må gå på skole en gang i uken over ca 2 år for å ta igjen fag og få studiekompetanse. Uten det blir det heller ikke svennebrev, noe jeg er avhengig av for å komme meg videre senere.
«Det er verdt det harde arbeidet»
Etter flere engasjerte svar fra Erlend får spørsmålet vårt om hva han liker best ved jobben, helt klart raskest respons. «Det beste ved jobben er at jeg gjør det jeg liker best her i livet, det jeg brenner for. Det er en hard bransje, men etter å ha laget noe fint jeg selv er stolt over er det verdt det harde arbeidet»
Kaja og Katrine
Erlend Carangi(17) hadde tidlig store ambisjoner om hva han ville gjøre i livet. Han ga opp både skolen og ungdomslivet ved å følge det som sto han nærmest; drømmen om engang å bli frisør i New York.
Vi sitter på Steam Cafè på Egertorget på Karl Johan. Det har rukket å bli mørkt ute og kontrasten er stor til den platinablonde Erlend som med sitt hvite smil, blender oss i det han ankommer cafeen. «Håret mitt er ikke ferdig farget enda» sier Erlend beskjedent mens han drar hånden gjennom håret «jeg pleier egentlig å gå med lue»
Etter en lang dag på Eva og Adam på Paleet, med krevende kunder Erlend refererer til som «vestkant bitches», kan han nå ta seg en velfortjent pause med god samvittighet.
«Det er ikke rom for å ha en dårlig dag»
Etter å ha bestilt en kopp kaffe til en sliten Erlend spør vi han om hvordan jobben påvirker han fysisk og psykisk. «Det er en god kombinasjon. Selv om jeg merker store fysiske smerter i rygg og føtter, er det de psykiske prøvelsene jeg blir satt på som sliter mest på meg. Å jobbe 100% i 8-12 timer hver dag tar på. Det er ikke som på skolen der jeg gav opp om det var noe jeg ikke klarte og gjorde som jeg ville. Nå kreves mye det av meg at jeg gir av meg selv 100 % og jeg kan ikke gi opp før resultatet er klart. Vi er avhengig av at kundene blir fornøyde og vi må derfor prestere feilfritt og være profesjonelle til en hver tid» Han drikker opp kaffen og legger til «Det er ikke rom for å ha en dårlig dag»
Vi spør han hvordan dagen er vært og Erlend blir plutselig litt mer engasjert og får gnist i øynene, mens han refererer til kunder han har hatt tidligere på dagen. Han forteller at de kommer inn og tror de eier sjappa, og mange oppfører seg ganske uhøflig. «Jeg er ikke bikkja deres og får lyst til å være frekk tilbake, men det er ikke mulighet for dette i bransjen. Uansett omstendighetene er det kunden som skal ha rett, og dette må jeg lære å venne meg til»
Når fant du ut at du ville bli frisør? Erlend tenner en røyk og tenker seg om mens han blåser ut røyken. «Frisøryrket er noe jeg alltid har drømt om, og jeg er veldig glad for at jeg har klart å realisere det».
Hvordan kom du deg dit du er i dag? Erlend skyver stolen nærmere bordet, mens han tenker seg om ett sekund «Jeg startet på frisørlinjen på Rud, men fant fort ut at det ikke var noe for meg så jeg valgte å droppe ut av skolen for å starte på Adam og Evas frisørskole i Oslo. Jeg ble valgt ut som en av de heldige 5 ut av 20 søkere, noe som er veldig bra. Etter et år her fikk jeg tilbudt opplæring på Adam og Eva på Paleet, akkurat det jeg ønsket!». Erlends hvite tenner brer seg nok en gang i et lurt smil. «Men frisøryrket er ikke bare å klippe hår, det består av utallige timer opplæring, dårlig lønn, og faglig kompetanse.
Ja, hva synes foreldrene dine om at du ikke går på skole lenger? Med den høye prisen på skolen er det ikke rart de var skeptiske. De var usikre på om jeg kom til å fortsatt være interresert i frisøryrket eller om jeg kom til å gå lei, som jeg gjorde med videregående skole. Idag er de kjempe stolt av meg og det jeg har oppnådd på så kort tid. Du kan si jeg har mistet mye av ungdomstida pga mine valg i livet, men det jeg har lært på denne tiden kan ikke måle seg med hva jeg ville ellers oppnådd.
Den 17 år gamle frisørspiren forteller at det likevel ikke har vært bare lett, men at veien han har valgt å gå har gitt flere innvirkninger på livet sitt. «Jeg har helt klart fått mindre fritid og blitt dyttet inn i voksenlivet. Det er ikke lenger noen kjære mor». Da vi spør han om han føler han har gått glipp av deler ved ungdomstiden, er svaret klart. «Definitivt, jeg savner å være med jevnaldrende. Enkle ting som å spørre venner om å finne på noe etter skolen er ikke lenger mulig. Livssituasjonen min er nok ganske annerledes fra hvordan andre ungdommer på min alder lever».
Et øyeblikk synes barnet som forsatt finnes i Erlend og han ler og sier: «Faen, som jeg savner å være bekymringsløs, gi faen i alt og å gjøre akkuratt som jeg vil».
Som sagt, du er veldig ung i bransjen. Føler du deg annerledes behandlet fordi du er ung?
«Ja, helt klart» sier Erlend etter å ha tenkt seg litt om. «Sånn sett ligner det mye på hvordan det var på videregående skole. De eldre har mer makt enn de yngre og blir behandlet med mer respekt». Han forteller at de eldre har lett for å glemme at han har like god kompetanse innefor faget som de andre lærlingene på Adam og Eva. «Går noe galt er det lett å ha en å skylde på» sier han og henvender til den personen som seg selv.
Hva er framtidsplanene dine? Han ler litt før han forteller at han må ta igjen mye skole. Selv om det på mange måter var deilig og befriende å slippe unna videregående, kan jeg ikke rømme fra det. Jeg må gå på skole en gang i uken over ca 2 år for å ta igjen fag og få studiekompetanse. Uten det blir det heller ikke svennebrev, noe jeg er avhengig av for å komme meg videre senere.
«Det er verdt det harde arbeidet»
Etter flere engasjerte svar fra Erlend får spørsmålet vårt om hva han liker best ved jobben, helt klart raskest respons. «Det beste ved jobben er at jeg gjør det jeg liker best her i livet, det jeg brenner for. Det er en hard bransje, men etter å ha laget noe fint jeg selv er stolt over er det verdt det harde arbeidet»
Reklamefilm analyse
Oppgave 1.
Jeg valgte reklamefilmen til Norvegia, som du kan se her:
http://www.youtube.com/watch?v=oyNxBqTIHWg
a) Jeg synes egentlig ikke denne reklamen har noen stoppeffekt, men hadde den vært på reklamepausen under noe jeg hadde fulgt med på, så hadde jeg kanskje ventet med å bytte kanal til etter denne reklamen fordi den er morsom.
b) Målgruppen for denne reklamen vil jeg si er fra unge mennesker fra 16 år og oppover, både menn og kvinner.
c)Det er mye fokus på språket i denne reklamefilmen, eller måten ting blir sagt på. Hovedpersonen prøver på en snill måte å slå opp med alle jentene, mens alle jentene har forskjellige karakterer som påvirker hvordan de reagerer på dette. De snakker masse og alle på hver sin måte, mens denne gutten er veldig nøytral i forhold til jentene.
d)
1. Filmen er veldig humoristisk. I utgangspunktet er det aldri hyggelig når noen slår opp, men siden alle er så spesielle i denne reklamefilmen, blir den veldig humoristisk. Noe som uten tvil er meningen.
2. Jeg tror filmprodusentene har valgt denne formen fordi det vekker oppsikt, og folk både husker og vil se reklamen.
e) Historien henger sammen med produktet med teksten på slutten av reklamen «noen forhold varer livet ut». Det er nettopp dette som er hensikten med reklamen, at uansett hvor mange brudd du kan oppleve i livet ditt, vil alltid Norvegia være der for deg. Alle jentene tar bruddet på hver sin måte, og alle disse kontrastene får frem Norvegia, som uansett er lik seg selv og uforanderlig.
f) Reklamefilmen legger ikke frem noe fakta om produktet, annet enn hvordan osten og innpakningen ser ut, som vi ser under filmen.
g)
1. ja, det har vært liknende reklamer for Norvegia før.
2. Det har blitt laget flere som ligner denne jeg analyserer, men de har brukt andre karakterer. Slik er den ny og spennende, men fortsatt like morsom og får frem det samme budskapet.
h) personlig får ikke reklamen meg til å kjøpe produktet, men det er rett og slett fordi det ikke er jeg som står ansvarlig for innkjøpet av ost i hjemmet. Skulle jeg likevel kjøpe ost, hadde jeg nok kjøpt Norvegia. Den er mye reklamert og i og med at reklamene er gode, ville jeg ha husket og kjent igjen produktet.
i) Jeg liker denne reklamen veldig godt. Jeg synes den er veldig bra strukturert, og det er bra hvordan de har klart å bruke et slikt tema og fått det med i en sammenheng til produktet (noen forhold varer livet ut) En god idé!
Oppgave 2.
Budskapet i disse filmene er at Lotto gir deg muligheter, mulighet til å gjøre nye og spesielle ting du ikke har hatt muligheten til å gjøre før. Målgruppen er både kvinner og menn, for ungdom og oppover.
Virkemidlene som blir tatt i bruk er humor, musikk(for stemningens skyld), skjult argumentasjon - appellativ og ekspressiv form.
Min favoritt er bilmekanikeren. Den er herlig, og jeg liker at den slutter med at han tar over bedriften. I de andre reklamene bruker gjerne lottomillionæren pengene på litt spesielle ting, mens her tar vinneren over noe smart som bedriften, samtidig som han får hevn på sin gamle sjef.
Jeg valgte å analysere reklamefilmen «kjøreskolen».
Kjøreskolen
Kjøreskolen er en reklamefilm for lotto med slagordet
«lotto millionærer er ikke som andre millionærer»
Filmen handler om en gutt som tar kjøretimer for å få lappen. Han har tatt flere timer og blitt god nok til å kjøre opp, men holder et godt øye til kjørelæreren sin. Da han innser at han ikke vil ha flere kjøretimer og dermed ikke se henne mer må han gjøre noe drastisk. Han kjører plutselig veldig dårlig og usikkert, noe som ender med at hun sier han må ta flere timer med henne..og det var jo akkurat det han ville!
Jeg vil si målgruppen til denne reklamen er for ungdom og oppover til gamle mennesker, både menn og kvinner. Målgruppen er ikke barn fordi de ville rett og slett ikke forstå den, men så kjøper heller ikke barn lottokuponger, og er dermed ingen aktuell målgruppe.
Det blir ikke sagt så mye i reklamen, men det er derimot mye kroppspråk som f.eks blikkene de sender hverandre. Man skjønner på «stemningen» i reklamen hva som foregår, og det trengs derfor ikke mye kommunikasjon. Det som blir sagt er likevel nødvendig og det er for det meste korte, enkle kommentarer.
Reklamefilmen er humoristisk, men man må forstå den før man eventuelt synes det. Det tok litt tid før jeg oppfattet «greia» men reklamen, men da jeg gjorde det så jeg også humoren! Jeg så den derfor også 2 ganger for å få med meg detaljene jeg ikke observerte første gang. Jeg tror hensikten til reklamen er nettopp dette, at man skal få en «aha» opplevelse da Lottos slagord kommer opp på slutten. Dette er et godt trekk, for det får folk til å ville se reklamen flere ganger, noe jeg tror var filmprodusentenes baktanke da de lagde reklamen(e) for Lotto.
Det er dyrt å ta kjøretimer, men siden han allerede er lottomillionær kan han ta seg råd til dette – noe som svarer på Lottos slagord «lotto millionærer er ikke som andre millionærer». Dette er også noe som er felles med alle lotto reklamene, at millionæren bruker pengene sine og gjør akkuratt det han/hun måtte ønske, eller føle for. Det er nettopp her humoren i reklamene ligger. Slagordet går også igjen og er felles i alle reklamefilmene.
Jeg synes denne reklamen var bra! Den holdt den røde tråden til de andre lotto reklamene og fikk frem budskapet på en søt måte.
Oppgave 3
Et annet produkt det har blitt reklamert mye for i årenes løp er avisen VG.
Alle husker reklamene med nordlendingen som satt i badstuen og den irriterende gamle damen som bare «prekær og prekær».
Målgruppen for disse reklamene er for alle som leser aviser..dvs litt eldre ungdommer og oppover. Slagordet til VG er «Dagen er ikke helt den samme uten» noe som får VG til å virke som et inkluderende og nødvendig produkt i hverdagen. Allerede her kan man se at det ikke er så store likheter mellom VG reklamene og reklamene for Lotto. VG har en enkelhet ved seg, får frem den tilgjengelige avisen VG som ikke dagen er helt den samme uten. Lotto derimot er mer ekstraordinært – kjøp lotto og kanskje du er en av de heldige som vinner, slik at du kan gjøre hva du måtte ønske. De spiller på spenningen og lykken du kan kjøpe deg, mens VG spiller på den nødvendige alminneligheten.
En annen ulikhet ved disse reklamene er språkbruken og kommunikasjon. VG reklamene spiller på kommunikasjon, og at man i tillegg får mer å snakke om av å lese avisen. I lottoreklamene er det veldig enkel kommunikasjon og det blir bare sagt det som er nødvendig for å få frem budskapet.
Fellestrekk ved reklamene er at de er humoristiske, spiller på humor. Det er også reklamefilmer man husker, både fordi de er gode og fordi de blir vist mye på TV, og Dette er jo selvfølgelig også veldig postivt for produktene. Begge reklamene har også flere reklamer som ligner på hverandre med tema og slagord som går igjen.
Jeg valgte reklamefilmen til Norvegia, som du kan se her:
http://www.youtube.com/watch?v=oyNxBqTIHWg
a) Jeg synes egentlig ikke denne reklamen har noen stoppeffekt, men hadde den vært på reklamepausen under noe jeg hadde fulgt med på, så hadde jeg kanskje ventet med å bytte kanal til etter denne reklamen fordi den er morsom.
b) Målgruppen for denne reklamen vil jeg si er fra unge mennesker fra 16 år og oppover, både menn og kvinner.
c)Det er mye fokus på språket i denne reklamefilmen, eller måten ting blir sagt på. Hovedpersonen prøver på en snill måte å slå opp med alle jentene, mens alle jentene har forskjellige karakterer som påvirker hvordan de reagerer på dette. De snakker masse og alle på hver sin måte, mens denne gutten er veldig nøytral i forhold til jentene.
d)
1. Filmen er veldig humoristisk. I utgangspunktet er det aldri hyggelig når noen slår opp, men siden alle er så spesielle i denne reklamefilmen, blir den veldig humoristisk. Noe som uten tvil er meningen.
2. Jeg tror filmprodusentene har valgt denne formen fordi det vekker oppsikt, og folk både husker og vil se reklamen.
e) Historien henger sammen med produktet med teksten på slutten av reklamen «noen forhold varer livet ut». Det er nettopp dette som er hensikten med reklamen, at uansett hvor mange brudd du kan oppleve i livet ditt, vil alltid Norvegia være der for deg. Alle jentene tar bruddet på hver sin måte, og alle disse kontrastene får frem Norvegia, som uansett er lik seg selv og uforanderlig.
f) Reklamefilmen legger ikke frem noe fakta om produktet, annet enn hvordan osten og innpakningen ser ut, som vi ser under filmen.
g)
1. ja, det har vært liknende reklamer for Norvegia før.
2. Det har blitt laget flere som ligner denne jeg analyserer, men de har brukt andre karakterer. Slik er den ny og spennende, men fortsatt like morsom og får frem det samme budskapet.
h) personlig får ikke reklamen meg til å kjøpe produktet, men det er rett og slett fordi det ikke er jeg som står ansvarlig for innkjøpet av ost i hjemmet. Skulle jeg likevel kjøpe ost, hadde jeg nok kjøpt Norvegia. Den er mye reklamert og i og med at reklamene er gode, ville jeg ha husket og kjent igjen produktet.
i) Jeg liker denne reklamen veldig godt. Jeg synes den er veldig bra strukturert, og det er bra hvordan de har klart å bruke et slikt tema og fått det med i en sammenheng til produktet (noen forhold varer livet ut) En god idé!
Oppgave 2.
Budskapet i disse filmene er at Lotto gir deg muligheter, mulighet til å gjøre nye og spesielle ting du ikke har hatt muligheten til å gjøre før. Målgruppen er både kvinner og menn, for ungdom og oppover.
Virkemidlene som blir tatt i bruk er humor, musikk(for stemningens skyld), skjult argumentasjon - appellativ og ekspressiv form.
Min favoritt er bilmekanikeren. Den er herlig, og jeg liker at den slutter med at han tar over bedriften. I de andre reklamene bruker gjerne lottomillionæren pengene på litt spesielle ting, mens her tar vinneren over noe smart som bedriften, samtidig som han får hevn på sin gamle sjef.
Jeg valgte å analysere reklamefilmen «kjøreskolen».
Kjøreskolen
Kjøreskolen er en reklamefilm for lotto med slagordet
«lotto millionærer er ikke som andre millionærer»
Filmen handler om en gutt som tar kjøretimer for å få lappen. Han har tatt flere timer og blitt god nok til å kjøre opp, men holder et godt øye til kjørelæreren sin. Da han innser at han ikke vil ha flere kjøretimer og dermed ikke se henne mer må han gjøre noe drastisk. Han kjører plutselig veldig dårlig og usikkert, noe som ender med at hun sier han må ta flere timer med henne..og det var jo akkurat det han ville!
Jeg vil si målgruppen til denne reklamen er for ungdom og oppover til gamle mennesker, både menn og kvinner. Målgruppen er ikke barn fordi de ville rett og slett ikke forstå den, men så kjøper heller ikke barn lottokuponger, og er dermed ingen aktuell målgruppe.
Det blir ikke sagt så mye i reklamen, men det er derimot mye kroppspråk som f.eks blikkene de sender hverandre. Man skjønner på «stemningen» i reklamen hva som foregår, og det trengs derfor ikke mye kommunikasjon. Det som blir sagt er likevel nødvendig og det er for det meste korte, enkle kommentarer.
Reklamefilmen er humoristisk, men man må forstå den før man eventuelt synes det. Det tok litt tid før jeg oppfattet «greia» men reklamen, men da jeg gjorde det så jeg også humoren! Jeg så den derfor også 2 ganger for å få med meg detaljene jeg ikke observerte første gang. Jeg tror hensikten til reklamen er nettopp dette, at man skal få en «aha» opplevelse da Lottos slagord kommer opp på slutten. Dette er et godt trekk, for det får folk til å ville se reklamen flere ganger, noe jeg tror var filmprodusentenes baktanke da de lagde reklamen(e) for Lotto.
Det er dyrt å ta kjøretimer, men siden han allerede er lottomillionær kan han ta seg råd til dette – noe som svarer på Lottos slagord «lotto millionærer er ikke som andre millionærer». Dette er også noe som er felles med alle lotto reklamene, at millionæren bruker pengene sine og gjør akkuratt det han/hun måtte ønske, eller føle for. Det er nettopp her humoren i reklamene ligger. Slagordet går også igjen og er felles i alle reklamefilmene.
Jeg synes denne reklamen var bra! Den holdt den røde tråden til de andre lotto reklamene og fikk frem budskapet på en søt måte.
Oppgave 3
Et annet produkt det har blitt reklamert mye for i årenes løp er avisen VG.
Alle husker reklamene med nordlendingen som satt i badstuen og den irriterende gamle damen som bare «prekær og prekær».
Målgruppen for disse reklamene er for alle som leser aviser..dvs litt eldre ungdommer og oppover. Slagordet til VG er «Dagen er ikke helt den samme uten» noe som får VG til å virke som et inkluderende og nødvendig produkt i hverdagen. Allerede her kan man se at det ikke er så store likheter mellom VG reklamene og reklamene for Lotto. VG har en enkelhet ved seg, får frem den tilgjengelige avisen VG som ikke dagen er helt den samme uten. Lotto derimot er mer ekstraordinært – kjøp lotto og kanskje du er en av de heldige som vinner, slik at du kan gjøre hva du måtte ønske. De spiller på spenningen og lykken du kan kjøpe deg, mens VG spiller på den nødvendige alminneligheten.
En annen ulikhet ved disse reklamene er språkbruken og kommunikasjon. VG reklamene spiller på kommunikasjon, og at man i tillegg får mer å snakke om av å lese avisen. I lottoreklamene er det veldig enkel kommunikasjon og det blir bare sagt det som er nødvendig for å få frem budskapet.
Fellestrekk ved reklamene er at de er humoristiske, spiller på humor. Det er også reklamefilmer man husker, både fordi de er gode og fordi de blir vist mye på TV, og Dette er jo selvfølgelig også veldig postivt for produktene. Begge reklamene har også flere reklamer som ligner på hverandre med tema og slagord som går igjen.
torsdag 12. november 2009
Nyhetsartikkel om Askeladden som kappåt med trollet
Skogtroll lurt i døden. Av: Kaja
Drapstrusler mot gårdsgutter førte til trollets egen død, takket være Askeladden.
Trollet som ødela friluftgleden til gårdsguttene Per, Pål og Espen askeladd, fikk smake sin egen medisin da han selv spiste seg ihjel, torsdag kveld.
De tre gårdsguttene bor på en gård, litt i utkanten av en stor skog. Her har de bodd i mange år, og skoghogst har naturligvis blitt en del av deres månedlige inntekter.
«Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!» Lød truslene fra Trollet til gårdsguttene. «Jeg skulle akkuratt til å hugge en skjegget gran, da det store, digre trollet sto rett bak meg. Jeg er ikke flau over å si at jeg ble veldig redd, kastet fra meg øksen og sprang rett hjem til gårds. Vi skulle selge skoghogsten for å tjene til livets opphold. Det er vår skog, men jeg så ikke på truing av rettsak som et alternativ da det var
snakk om liv og død» Var Pers ord om den skremmende opplevelsen. Det gikk likedan med nestemann i søskenrekken, Per, da han neste dag skulle ut å hugge gran. Og han beskriver det hele som veldig skremmende. «Hadde det ikke vært for lillebror, er jeg redd vi ikke hadde fått store inntekter å leve av» Sa Per om Askeladdens heltemot.
Akseladden ser selv på handlingen som noe enhver burde gjort i samme situasjon, og trives svært godt med den nye respekten fra hans eldre brødre.
Da Askeladden hadde gått for å hugge hadde trollet dukket opp igjen, men han hadde ikke latt seg skremme. Ved å skvise en ost han omtalte som en sten, hadde trollet blitt redd og istedefor hjulpet Askeladden men å hugge ned trærne. Etter samarbeidet hadde de dratt hjem til trollet. De hentet vann og kokte grøt.
«Jeg utfordret trollet til å kappete med meg. Det han ikke visste var at jeg gjemte maten i skinnskreppen min, og at jeg på den måten ikke ble mett. Det neste jeg gjorde var å foreslå at han skulle stikke hull på magen sin for å få plass til mer mat. Dum som han var gjorde han det» var Askeladdens ord da det gjaldt trollets egen død.
Nå har det i hvert fall blitt satt en stopper for det eiersyke trollet, og familien vil igjen kunne leve rolige dager på gården. Askeladdens gevinst var sekker med gull og verdier han selv fant i trollets hus, og med dette fikk familien betalt all gjeld. De driver nå hel-oppussing på gården og planlegger å bygge et hotell. Og skulle noe lignende skje igjen, vil i hvert fall Askeladden nok en gang stå i front med en klar plan og et kaldt sinn.
Bildetekst: skogtroll
torsdag 5. november 2009
Adbusters
Vi skulle lage en anti-reklame plakat, inspirert av Adbusters eksempler. Her er mitt forsøk:
onsdag 28. oktober 2009
Kommunikasjon og informasjon
Oppgaver
Oppgave 1.
a) ordet kommunikasjon kommer fra latin og betyr opprinnelig å gjøre felles. Gjennom kommunikasjon deler vi meninger, tanker, følelser og kunnskap.
b) hvilken kommunikasjonsform jeg ville brukt i følgende eksempler:
- vil du gifte deg med meg? - personlig kommunikasjon, privat toveiskommunikasjon og med kontinuerlig tilbakemelding.
- du har fått sparken! - her er det viktig å tenke på mottakeren og jeg ville derfor valgt personlig mediert kommunikasjon ved privat kommunikasjon med en profesjonell sender.
- stem på høyre! - tradisjonell massekommunikasjon. Her er det fokus på mottakeren, og budskapet skal frem til så mange som mulig. Det krever derfor at det er offentlig, mange mottakere og en profesjonell sender.
- det vil bli fem grader og sol i Oslo i morgen – tradisjonell massekommunikasjon
- jeg er forelsket i deg – personlig kommunikasjon, bør bli sagt på en privat og personlig måte.
c) Det som kjenntegner massekommunikasjon er at det er èn sender som formidler samme budskap til mange mottakere til omtrent samme tid gjennom et medium. Det er enveiskommunikasjon, offentlig og det krever et medium og mange mottakere. Det skjer også gjennom en profesjonell sender som krever lite eller ingen tilbakemelding. Et eksempel på massekommunikasjon kan være en partileder som skal ut med et budskap, samt vekke oppsikt blandt mulige velgere.
Ved personlig kommunikasjon foregår det kommunikasjon mellom individer, enten to eller i grupper, og hver enkelt er både sender og mottaker av informasjon. Personlig kommunikasjon krever ikke et medium, og kommunikasjonen er toveis, privat og det er en ikke-profesjonell sender til en eller få mottakere. Senderen får også kontinuerlig tilbakemelding.
I nyere tid har nye medier bpde forandret massekommunikasjon og personlig kommunikasjon.
d) kontekst er et begrep som betegner omstendighetene rundt en hendelse eller tilstand, eller i dette tilfelle, sammenhengen kommunikasjonen skjer i. Konteksten påvirker hvordan vi oppfatter en hendelse, og også hvordan denne hendelsen utvikler seg.
Oppgave 2.
Vi deler tegn inn i tre grupper:
Symboler er tegn vi må kjenne betydningen av for å forstå. Eksempel: peace tegn
Oppgave 1.
a) ordet kommunikasjon kommer fra latin og betyr opprinnelig å gjøre felles. Gjennom kommunikasjon deler vi meninger, tanker, følelser og kunnskap.
b) hvilken kommunikasjonsform jeg ville brukt i følgende eksempler:
- vil du gifte deg med meg? - personlig kommunikasjon, privat toveiskommunikasjon og med kontinuerlig tilbakemelding.
- du har fått sparken! - her er det viktig å tenke på mottakeren og jeg ville derfor valgt personlig mediert kommunikasjon ved privat kommunikasjon med en profesjonell sender.
- stem på høyre! - tradisjonell massekommunikasjon. Her er det fokus på mottakeren, og budskapet skal frem til så mange som mulig. Det krever derfor at det er offentlig, mange mottakere og en profesjonell sender.
- det vil bli fem grader og sol i Oslo i morgen – tradisjonell massekommunikasjon
- jeg er forelsket i deg – personlig kommunikasjon, bør bli sagt på en privat og personlig måte.
c) Det som kjenntegner massekommunikasjon er at det er èn sender som formidler samme budskap til mange mottakere til omtrent samme tid gjennom et medium. Det er enveiskommunikasjon, offentlig og det krever et medium og mange mottakere. Det skjer også gjennom en profesjonell sender som krever lite eller ingen tilbakemelding. Et eksempel på massekommunikasjon kan være en partileder som skal ut med et budskap, samt vekke oppsikt blandt mulige velgere.
Ved personlig kommunikasjon foregår det kommunikasjon mellom individer, enten to eller i grupper, og hver enkelt er både sender og mottaker av informasjon. Personlig kommunikasjon krever ikke et medium, og kommunikasjonen er toveis, privat og det er en ikke-profesjonell sender til en eller få mottakere. Senderen får også kontinuerlig tilbakemelding.
I nyere tid har nye medier bpde forandret massekommunikasjon og personlig kommunikasjon.
d) kontekst er et begrep som betegner omstendighetene rundt en hendelse eller tilstand, eller i dette tilfelle, sammenhengen kommunikasjonen skjer i. Konteksten påvirker hvordan vi oppfatter en hendelse, og også hvordan denne hendelsen utvikler seg.
Oppgave 2.
Vi deler tegn inn i tre grupper:
Symboler er tegn vi må kjenne betydningen av for å forstå. Eksempel: peace tegn
Ikoner er tegn som ligner på det de representerer. Eksempel: gangfelt
Indeks er en slags mellomting mellom symboler og ikoner. Det er et tegn som henviser til noe annet. Eksempel: spør i sanden
Oppgave 3.
Konnotasjoner kan betegnes som en type assosiasjoner som er felles for en gruppe mennesker. Det kan være to ord som kan sammenlignes, men som likevel ikke gir helt den samme betydningen. På grunn av dette vil de to betegnelsene trekke tankene våre i forskjellige retninger. Det norske folk får konnotasjoner til is, norske flagg, bunader osv ved å tenke på 17 mai, men andre kanskje ikke har noen assosiasjoner til denne datoen.
Begrepet denotasjon kan betegnes som nøytrale benevnelser, med en konstruert betydning uten konnotasjoner.
Oppgave 4.
Stereotypier kan på mange måter forklares med holdninger man har bygget opp rundt et ord. Stereotypier er generaliserte forestillinger om hvordan en bestemt gruppe mennesker er. Sier man for eksempel Ungdom, får man forestillinger om en bestemt gruppe mennesker, nemlig unge gutter og jenter.
onsdag 1. april 2009
Filmanmeldelse "Vinterland"
Filmen Vinterland er en film på 53 min, regissert av Hisham Zaman i Norge. Hovedrollene i filmen blir spilt av Raouf Saraj(Renas), Shler Rahnoma(Fermesk), Kawa Gilli og Alibag Salimi. Hisham Zaman har før i 2005 laget Amanda og Grimstad vinneren Bawke, som fikk tittelen beste kortfilm.Filmen handler om den kurdiske flyktningen, Renas, som har bosatt seg i Norge. Han har både jobb og hus og det eneste som mangler er hans fremtidige kone, Fermesk, som snart kommer med et fly fra Nord-Irak. Når Fermesk ankommer blir ikke ting helt slik som de hadde forventet. Fermesk ligner ikke på bildene Renas har sett av henne, de kommer ikke så godt overens, og dette fører til at begge angrer. Likevel må de prøve å få ting til å fungere i dette ellers ensomme vinterlandet.
"vinterland" falt ikke helt i smak hos meg. Jeg syntes den var ganske kjedelig og livløs, men samtidig interessant enkelte steder, søt og rar! Filmens tittel synes jeg passer veldig bra til filmen. Settingen er et kaldt vinterland og forholdet mellom Renas og Fermesk er også til å starte med veldig kaldt. Jeg tror dette er en film enkelte kan like veldig godt, mens andre vil hate den. Jeg vil egentlig ikke anbefale denne filmen noe særlig, for jeg gir den terningkast 2.
Bildet fant jeg her
Abonner på:
Innlegg (Atom)