Kaja og Katrine
Erlend Carangi(17) hadde tidlig store ambisjoner om hva han ville gjøre i livet. Han ga opp både skolen og ungdomslivet ved å følge det som sto han nærmest; drømmen om engang å bli frisør i New York.
Vi sitter på Steam Cafè på Egertorget på Karl Johan. Det har rukket å bli mørkt ute og kontrasten er stor til den platinablonde Erlend som med sitt hvite smil, blender oss i det han ankommer cafeen. «Håret mitt er ikke ferdig farget enda» sier Erlend beskjedent mens han drar hånden gjennom håret «jeg pleier egentlig å gå med lue»
Etter en lang dag på Eva og Adam på Paleet, med krevende kunder Erlend refererer til som «vestkant bitches», kan han nå ta seg en velfortjent pause med god samvittighet.
«Det er ikke rom for å ha en dårlig dag»
Etter å ha bestilt en kopp kaffe til en sliten Erlend spør vi han om hvordan jobben påvirker han fysisk og psykisk. «Det er en god kombinasjon. Selv om jeg merker store fysiske smerter i rygg og føtter, er det de psykiske prøvelsene jeg blir satt på som sliter mest på meg. Å jobbe 100% i 8-12 timer hver dag tar på. Det er ikke som på skolen der jeg gav opp om det var noe jeg ikke klarte og gjorde som jeg ville. Nå kreves mye det av meg at jeg gir av meg selv 100 % og jeg kan ikke gi opp før resultatet er klart. Vi er avhengig av at kundene blir fornøyde og vi må derfor prestere feilfritt og være profesjonelle til en hver tid» Han drikker opp kaffen og legger til «Det er ikke rom for å ha en dårlig dag»
Vi spør han hvordan dagen er vært og Erlend blir plutselig litt mer engasjert og får gnist i øynene, mens han refererer til kunder han har hatt tidligere på dagen. Han forteller at de kommer inn og tror de eier sjappa, og mange oppfører seg ganske uhøflig. «Jeg er ikke bikkja deres og får lyst til å være frekk tilbake, men det er ikke mulighet for dette i bransjen. Uansett omstendighetene er det kunden som skal ha rett, og dette må jeg lære å venne meg til»
Når fant du ut at du ville bli frisør? Erlend tenner en røyk og tenker seg om mens han blåser ut røyken. «Frisøryrket er noe jeg alltid har drømt om, og jeg er veldig glad for at jeg har klart å realisere det».
Hvordan kom du deg dit du er i dag? Erlend skyver stolen nærmere bordet, mens han tenker seg om ett sekund «Jeg startet på frisørlinjen på Rud, men fant fort ut at det ikke var noe for meg så jeg valgte å droppe ut av skolen for å starte på Adam og Evas frisørskole i Oslo. Jeg ble valgt ut som en av de heldige 5 ut av 20 søkere, noe som er veldig bra. Etter et år her fikk jeg tilbudt opplæring på Adam og Eva på Paleet, akkurat det jeg ønsket!». Erlends hvite tenner brer seg nok en gang i et lurt smil. «Men frisøryrket er ikke bare å klippe hår, det består av utallige timer opplæring, dårlig lønn, og faglig kompetanse.
Ja, hva synes foreldrene dine om at du ikke går på skole lenger? Med den høye prisen på skolen er det ikke rart de var skeptiske. De var usikre på om jeg kom til å fortsatt være interresert i frisøryrket eller om jeg kom til å gå lei, som jeg gjorde med videregående skole. Idag er de kjempe stolt av meg og det jeg har oppnådd på så kort tid. Du kan si jeg har mistet mye av ungdomstida pga mine valg i livet, men det jeg har lært på denne tiden kan ikke måle seg med hva jeg ville ellers oppnådd.
Den 17 år gamle frisørspiren forteller at det likevel ikke har vært bare lett, men at veien han har valgt å gå har gitt flere innvirkninger på livet sitt. «Jeg har helt klart fått mindre fritid og blitt dyttet inn i voksenlivet. Det er ikke lenger noen kjære mor». Da vi spør han om han føler han har gått glipp av deler ved ungdomstiden, er svaret klart. «Definitivt, jeg savner å være med jevnaldrende. Enkle ting som å spørre venner om å finne på noe etter skolen er ikke lenger mulig. Livssituasjonen min er nok ganske annerledes fra hvordan andre ungdommer på min alder lever».
Et øyeblikk synes barnet som forsatt finnes i Erlend og han ler og sier: «Faen, som jeg savner å være bekymringsløs, gi faen i alt og å gjøre akkuratt som jeg vil».
Som sagt, du er veldig ung i bransjen. Føler du deg annerledes behandlet fordi du er ung?
«Ja, helt klart» sier Erlend etter å ha tenkt seg litt om. «Sånn sett ligner det mye på hvordan det var på videregående skole. De eldre har mer makt enn de yngre og blir behandlet med mer respekt». Han forteller at de eldre har lett for å glemme at han har like god kompetanse innefor faget som de andre lærlingene på Adam og Eva. «Går noe galt er det lett å ha en å skylde på» sier han og henvender til den personen som seg selv.
Hva er framtidsplanene dine? Han ler litt før han forteller at han må ta igjen mye skole. Selv om det på mange måter var deilig og befriende å slippe unna videregående, kan jeg ikke rømme fra det. Jeg må gå på skole en gang i uken over ca 2 år for å ta igjen fag og få studiekompetanse. Uten det blir det heller ikke svennebrev, noe jeg er avhengig av for å komme meg videre senere.
«Det er verdt det harde arbeidet»
Etter flere engasjerte svar fra Erlend får spørsmålet vårt om hva han liker best ved jobben, helt klart raskest respons. «Det beste ved jobben er at jeg gjør det jeg liker best her i livet, det jeg brenner for. Det er en hard bransje, men etter å ha laget noe fint jeg selv er stolt over er det verdt det harde arbeidet»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar