Diktet heter Brasil-Norge og er skrevet av Lars Saabye Christensen. Utgitt i 1998.
Diktets motiv er fotballkampen mellom Norge og Brasil. Overraskende nok vant Norge kampen, og diktet skal få frem hvor utrolig dette var. De konkrete bildene som kommer frem i diktet er forskjellene mellom Norge og Brasil, og det blir brukt flere bilder og sammenligninger for å få frem hvor mye mektigere og bedre Brasil skulle være enn Norge. På slutten av diktet fokuseres det mer på Norge, og hvordan Norge, helt overraskende, står frem og viser hva vi er gode for.
Måten diktet er bygget opp, eller mønsteret, er at forfatteren først får frem forskjellene mellom Norge og Brasil. Han sammenligner slik at Brasil virker mye større og bedre enn lille Norge. Senere i diktet fokuseres det bare på Norge, og hvordan landet står frem og viser at vi er ganske gode vi og.
Diktet er delt inn i strofer. Strofene er ganske ulike. Det første er langt, mens de 3 neste er korte, og det siste består bare av 2 setninger.
Diktet har ikke rim, men en slags rytme. Dette gjør at jeg skjønner at det er et dikt når jeg leser det, og ikke bare en tekst. Diktet bruker mange ord for å få frem motiv, tema og budskap. Det blir brukt mange sammenligninger og beskrivelser. Virkemiddelet gjentakelse blir brukt, men bare i sammenligningene. Setningsoppbygget i diktet er ganske halvveis. Setningene forklarer ikke alt i seg selv, men inneholder ord eller sammenligninger som gjør at vi forstår hva det er snakk om.
Det er mange kontraster i bildet. Egentlig er vel hele diktet basert på disse kontrastene mellom de to landene, eller egentlig fotballagene, Norge og Brasil.
De språklige bildene i diktet er: sammenligning, besjeling: Hvis Norge er våt sement, er Brasil en syngende elv, språklige bilder, similie og metafor.
Det første språklige bildet skal vise hvor kjedelig og grått Norge er i forhold til Brasil. Videre fortsetter det med flere bilder som skal vise de klare kontrastene, og som fremhever Brasil som best. Bildet; og så skjer det likevel: den norske skogen reiser seg, og sprenger tregrensene. Skal vise at Norge hever seg over folks forventninger og slår til.
De siste strofene i diktet snur ting på hodet, akkurat slik forventningene ble snudd da Norge vant over Brasil i fotball.
Her fant jeg bildet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar